Kvalitetspuffing

"Er det noen spørsmål?" Stillhet. "Alt er krystall klart?" Latter. Stillhet. Tomhet. Hva er det jeg egentlig nettopp har hørt? Siden ingen andre spør, er det nok bare jeg som ikke forsto dette, det er nok best å late som ingenting.»

"Det er en bug i kjernefunksjonaliteten, den ble funnet i en automatisert regresjonstest og må rettes før release. Jeg har opprettet en jira-sak og gitt den topp prioritet, kan en av utviklerne se på den asap?»

Hvis et tre faller i skogen, og ingen hører det, lager det da en lyd? Et filosofisk spørsmål jeg ikke skal besvare her. Men innimellom, i moderne kommunikasjonsmetoder, kan man lure på om noen har fått med seg spørsmålet du stilte for en time siden. Ting forsvinner fort fra både oppmerksomheten og chatteloggen. Kanskje du er offer for en konspirasjon satt ut av din argeste konkurrent for å knekke moralen din, eller kanskje du er offer for et snev av tilskuereffekten?

Selvlagd er vellagd. Avhengig av hvem som har lagd, så er det som regel også bra. Selv om vi snakker om å bygge en bod eller en bokhylle, kan gleden over eget produkt være stort. Det estimeres at det hvert femte minutt selges enn BILLY bokhylle et sted i verden. Noe av grunnen til det gode salget kan vel kanskje være den såkalte Ikea-effekten?

Har du noen gang merket at du reduserer egen innsats, om ikke bare litt, dersom du deler en oppgave med noen andre? Jeg tar i hvert fall meg selv noen ganger i å bruke mer energi og kognitiv kraft i situasjoner hvor jeg alene har ansvaret, enn i situasjoner hvor ansvaret deles.

Det er en regntung høstdag, klokken har akkurat passert 08.00 og det er delt ut et par forsiktige nikk og noen halskvalte «God morgen». Dagens andre kaffekopp er inntatt og pågangsmotet er som aldri før. Den litt finurlige feilen som er meldt dagen i forveien brenner seg inn i tankene dine; Avvist … men.. det står skrevet på saken: «Det funker på min PC».