16.02.2021

Stråmann, et produkt av fortiden

Uerfarne krigere som trener til kamp, trenger en duellant som ikke yter mye motstand. Ofte fremstilt som et kamptreningsmål er en stråmann, en menneskelignende dukke laget av strå. En stråmann har selvfølgelig flere bruksområder enn kamptrening, men felles for dem alle er at de er ganske statiske, og ikke fremstår veldig velartikulerende.

Det er ikke så ofte jeg har møtt på den type stråmann i moderne tid, men noe som derimot oppstår ofte er stråmannsargumentasjon. I stråmannsargumentasjon tar man frem det nevnte sverdet, gjerne i form av en spiss tunge, og søker etter svakheter som kan utnyttes. Det gjøres ofte ved å forsøke å overdrive, endre, forvrenge eller finne på posisjonen til motdebattant, slik at den enklere lar seg beseire. En satirisk oppskrift på hvordan drive stråmannsargumentasjon er:

Stråmannsargumentasjon regnes som en av de store feilslutningene, og man finner mange eksempler, kanskje spesielt fra politikken og nettforumdiskusjoner om store kompliserte saker som klima, religion eller samfunn; men det kan like så godt være i mindre diskusjoner.:

Anne: Denne saken mener jeg vi kan produksjonssette uten test.

Kurt: Feil i produksjon koster mye penger, vi kan ikke bare putte alt rett i produksjon.

Anne:

Kurt: Vi tester ALDRI i produksjon.

Her ser vi et argument som blir overdrevet, påstandene som kommer fra motpart kan virke usaklige, men samtidig vanskelig å beseire. Hvorav nøling eller ingen kommentar fort kan bli tolket som et svakhetstegn som kan utnyttes, og vipps så handler dialogen om noe helt annet enn den burde.

Men heldigvis, som en motsats til stråmannen finnes den gode gamle superhelten stålmannen. Eller egentlig heter det «steelmanning» på engelsk og den norske oversettelsen er vel heller noe sånn som stålmannsargumentasjon. Uansett, ved denne type argumentasjon forsøker man å få frem den beste versjonen av motpartens posisjon, og kanskje til og med forbedre den litt. Slik at man er helt sikker på at man har oppfattet poenget, før man hamrer løs. Det kan gjøres ved å forsøke å oppsummere det som er fortalt av motparten, deretter spørre om de er enige i den oppfattelsen du har.. I eksemplet ovenfor ville det heller kunne utartet seg slik:

Anne: Denne saken mener jeg vi kan produksjonssette uten test.

Kurt: Vi vil helst være sikker på at det vi setter i produksjon er av nødvendig kvalitet, men du mener at denne spesifikke saken kan særbehandles?

Anne: Ja, oppgaven har svært lav risiko, vi har de nødvendige kontrollorganene på plass og vil dra mye lærdom av å få det ut kjapt.

Kurt: Så bra!

Poenget med å søke mot stålmannen istedenfor stråmannen er å få en mer ærlig og konstruktiv diskusjon, som ikke blir avsporet av usakligheter. Det å ta seg bryet med å forstå motpartens argument kan kanskje koste litt mer hjernekraft, men forhåpentligvis har begge parter og eventuelle tilskuere lært bittelitt mer, samt minimert sin egen trangsynthet. La oss legge stråmannen til side, feider løses ikke lenger med sverd.