Detektiv Sondre Halsnøy trakk fingrene gjennom det krøllete håret og justerte brillene mens han studerte en tom hattehylle. Hattehyllens eier, bedriftsleder Big Bucks, trengte hjelp til å finne den skyldige, og det måtte være den som hadde testhatten.
«Hvem kan ha hatt på seg testhatten denne gangen? Noen ganger ønsker alle å ha den, andre ganger er det nesten ingen», tenkte Sondre. Samtidig kjente han igjen magefølelsen som kommer etter at det er oppdaget feil i produksjon.
Etter å ha beroliget en bekymret bedriftseier, kunne Sondre trekke seg tilbake. Han tenkte best i vinduskarmen etter noen triller på saksofonen.
Det første han hadde lært som ung i faget på 80-tallet var at, denne hatten var det ingen som ville ha. En bedriftsleder i Norsk EDB hadde klaget over at ingen ville vedkjenne seg å ha forlatt eller forsømt den. Dermed var både feil og elendig brukervennlighet helt normalt på den tiden. Sondres jobb hadde vært enkel. Testhatten var rett og slett en «savnet sak», som fort kunne henlegges. «Det er noen som ikke ønsker at den skal bli funnet, selv om det betyr problemer for alle.»
På 90-tallet kom det faktisk en gruppe som ville ha på seg testhatten, nemlig «testerne». En uglesett gjeng i starten, som langt fra var ensartet. De rekrutterte fra mange roller og ansvarsområder. Etter hvert som gjengen vokste kom mindre undergrupper som «de funksjonelle», «lederne» og «automatisererne». Gjengen «testerne» hadde altså vokst i størrelse og bredde siden Y2K-problemet, selv om onde tunger mente de selv hadde plantet det problemet for å øke territoriet sitt. De hadde oppnådd stor makt de siste 20 årene. Mistanken falt dermed alltid på denne gjengen.
«Det er jo som regel de som er nærmest som er de skyldige? Som ektefellen eller butleren?»
Sondre skammet seg litt over denne mistanken, han hadde jo selv opplevd å få søkelyset på seg, men slo tankene fra seg der han parkerte bilen foran hovedkvarteret til «testerne». Foran inngangen sto en blandet gjeng og forsvarte domenet sitt med nebb og klør.
«Hva kan dere fortelle meg om siste prodfeil hos bedriftsleder Bucks? Dere må vel vite noe!»
Det tok ikke mange sekunder før han fikk svar på tiltale. Noen i gjengen kastet frem det som var igjen av hatten. Det var ikke mer enn en istykkerrevet krone. «Vi gjorde vår del, men vi ska’kke ha skylda for hele greia», svarte en av dem bryskt.
Selv om instinktet til å gå på «testerne» hadde ført ham noe videre i saken, kunne han ikke avfeie de andre gjengene ennå.
I nabolaget til «testerne» bodde en gjeng kalt «utviklerne». De hadde lenge vært fristet av å slå kloa i noen av ansvarsområdene tilhørende «testerne». Noen hadde til og med kontinuerlig tagget på veggene at de var testhattens rettmessige eiere, at deres kjennskap til gatens kode, plattformer og effektivitet var til det beste for både tid og sluttresultat. «Hadde de nå klart å ta testhatten før denne prodfeilen skjedde?»
Etter noen minutters gange var han fremme hos «utviklerne». Ingen svarte der han banket på døren. Da han snudde seg for å gå tilbake, la han merke til noe stoff som lå ved døren. «Det må være deler av bremen til hatten», mistenkte han og plukket med seg delen.
Mens «utviklerne» var mektige på grunn av sin makt som kodeknekkere, så måtte de ofte stå til rette for «produkteierne». Denne gjengen var alltid klare til å gi utviklerne «tilbud de ikke kunne avslå». De veiledet og visualiserte hva hele poenget med nabolaget var, og hadde en direkte linje opp til bedriftsleder Bucks. «Produkteierne» hadde dermed alle motiver til å ta testhatten. Selv om de hadde mange andre hodeplagg, så kunne de ikke utelukkes å ha tatt den nå som feilen inntraff. Skuffet måtte Sondre snu i døren, med ikke mer enn et av pyntebåndene som tilhørte hatten. De hadde altså hatt den en stund, men det var ikke mye som stod igjen der.
Fortsatt var ikke hele hatten gjort rede for. Sondre klødde seg i pannen da ennå en samling mistenke dukket opp under hårlokkene. Den litt løse gruppen «sluttbrukerne» var overalt, selv om de gjerne var usynlige for de andre gjengene. Plutselig kunne du runde et hjørne og stirre rett inn i det harme blikket til en sluttbruker. Det verste var når de ufrivillig hadde tatt på seg testhatten og vært den første til å få feilen i fleisen. «Kan hende de fant testhatten tilfeldig på gaten, men ville de virkelig ha beholdt den?» Etter noen timers leting i de mørke bakgatene ga Sondre opp, «sluttbrukerne» hadde nok slengt den fra seg allerede.
En outsider var også «AI» Capone, som sammen med modellene sine hadde fått masse oppmerksomhet den siste tiden. Mange hadde kontaktet sin lokale bookmaker om oddsen for at «AI» styrte hele nabolaget i fremtiden. Sondre tvilte på om «AI» ennå var smart nok til å ta testhatten, men upålitelig kunne «AI» absolutt være. «Vet du noe om testhatten, AI?», glefset Sondre.
«Ja, jeg vet alt om den», svarte AI.
«Sikker?», spurte Sondre.
«Du har rett. Jeg beklager. Jeg håper å svare mer nøyaktig nå.», kunne AI hovmodig smile.
Sondre gikk tilbake til kontoret. Han måtte tenke.
Selvfølgelig var det viktig å finne ut hvem som hadde testhatten da den fatale feilen inntraff. Han visste likevel at det å finne ut dette i seg selv ikke var bevis for at det var vedkommende som var skyld i at feilen inntraff. Den som hadde testhatten hadde derimot stor makt i å definere hvordan det skulle jobbes i nabolaget.
…
Neste dag møtte Sondre den bekymrede bedriftseieren på sistnevntes kontor.
«Jeg må skuffe Dem, bedriftsleder Bucks», startet vår detektiv.
«Da jeg traff Dem var de overbevist om at det bare kunne ha vært én gjeng som hadde tatt den. Vi kan konstatere at det for denne feilen ikke var en enkelt gruppe som hadde hele. Det var mange som hadde deler av den, ingen hadde hele ansvaret. Jeg foreslår at De vurderer å selv fordele testhatten. De kan vurdere å ha flere testhatter eller la den ene gå på rundgang. De må hvertfall forsikre Dem om at den ikke smuldrer opp som denne gangen!»
På veien hjem kunne Sondre kaste et raskt blikk på broen som «testerne» var i ferd med å bygge over elven «Feilkilden» som delte byen. «De hadde hatt det meste av hatten. De får nok en telefon fra bedriftsleder Bucks om ikke lenge.»
